ESG – rapportering: Spørsmål og svar

Hva er ESG, og hvorfor er det viktig?

ESG står for Environmental, Social and Governance (miljø, sosiale forhold og selskapsstyring). Det er et rammeverk som brukes til å vurdere ulike bærekraftsspørsmål.

For et selskap brukes det til å rapportere og analysere selskapets bærekraftsresultater, og det kan bidra til å skape en helhetlig oversikt over og forståelse av selskapets innvirkning på planeten.

Hvem må rapportere på ESG?

EU har innført Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som også gjelder i Norge gjennom EØS. Dette utvider rapporteringsplikten til flere selskaper, inkludert store selskaper som ikke er børsnoterte og visse mellomstore selskaper.

Direktivet for Bærekraftsrapporterirng (CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive) blir innført i Norge fra og med regnskapsåret 2024 – med rapportering i 2025 – for de største foretakene og konsernene (det forventes at Stortinget vedtar lovforslaget før sommeren).

Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om bærekraft som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, heter det i Regnskapsloven.

Tidslinje for innføring i Norge:

• 2024: Store børsnoterte selskaper (mer enn 500 ansatte) må rapportere.
• 2025: Andre store selskaper (som oppfyller 2 av 3 kriterier: 40 mill. euro i omsetning, 20 mill. euro i balansesum, 250+ ansatte).
• 2026: Noterte SMB-er må rapportere (med unntaksmulighet fram til 2028).

Forskjellen mellom obligatorisk og frivillig rapportering?

Obligatorisk rapportering er lovpålagt, og omfatter ofte bestemte regioner eller nasjoner, eller typer virksomheter basert på størrelse og bransje.

For eksempel CSRD i EU eller SEC Climate Disclosure i USA. Frivillig rapportering gir selskaper mulighet til å offentliggjøre ESG-data utover lovpålagte krav, noe som bidrar til økt åpenhet og engasjement fra interessentene. For eksempel GRI, CDP og SASB.

Forskjellen mellom ESG og andre rammeverk for bærekraft?

Bærekraft er et vidt begrep og kan beskrives som konseptet om å dekke dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine egne behov.

ESG er et sett med spesifikke kriterier eller rammeverk som brukes til å evaluere et selskaps prestasjoner på tre viktige områder. Andre rammeverk for bærekraft omfatter UNSDG – som deler bærekraftstemaer inn i 17 globale mål.

Hvordan kan bedrifter gjøre ESG til et konkurransefortrinn?

Ved å måle og evaluere bedriftens innvirkning på ESG-målinger kan bedrifter iverksette spesifikke tiltak for å redusere negativ innvirkning over tid og redusere den potensielle risikoen det kan ha for bedriften.

Ved å øke åpenheten om ESG-forhold kan selskaper for eksempel tiltrekke seg investorer, redusere kostnader og øke interessentenes tillit. På den annen side kan et selskap oppnå betydelige fordeler ved å redusere energiforbruket og utslippene, sørge for de ansattes helse og sikkerhet og overholde etiske standarder og forretningspraksis.

Hva er de viktigste rammeverkene for ESG-rapportering?

Det finnes mange standarder og rammeverk for ESG-rapportering som mange selskaper frivillig har sluttet seg til og bruker. Disse omfatter blant annet

• Global Reporting Initative (GRI) – rapportering om påvirkning og bærekraft
• Sustainability Accounting Standards Board (SASB) – bransjespesifikke retningslinjer for ESG-rapportering.
• Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) – fokuserer på klimarelaterte finansielle risikoer og muligheter.
• International Sustainability Standards Board (ISSB) / IFRS Sustainability Standards – en ny global baseline for rapportering om bærekraft.
• EU-direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) – Obligatorisk rapportering for selskaper som opererer i EU.

Hva er VSME?

Den frivillige SMB-standarden er en forenklet standard utarbeidet av EFRAG for små og mellomstore foretak som ikke er rapporteringspliktige i henhold til CSRD.  Denne standarden er en lettere versjon som er utformet for å stå i forhold til størrelsen og kapasiteten til små og mellomstore foretak.

Hva er noen vanlige utfordringer med ESG-data?

• Datatilgjengelighet – inkonsekvente eller manglende data, spesielt for scope 3-utslipp.
• Datanøyaktighet og pålitelighet – sikre at ESG-dataene er reviderbare og etterprøvbare.
• Standardiseringsproblemer – forskjeller i rapporteringskrav på tvers av jurisdiksjoner.
• Integrering med finansielle data – tilpasse ESG- og finansielle rapporteringsprosesser.

Hvordan kan selskaper sikre datakvalitet?

Selskaper bør implementere robuste datastyringspraksiser for å sikre riktig eierskap til og forvaltning av data i hele organisasjonen.

I tillegg bør selskapet vurdere å ta i bruk nye eller utnytte eksisterende teknologiløsninger for å støtte rapporteringen gjennom dataautomatisering, i tråd med relevante standarder og rammeverk.

Hvilken rolle spiller digitale verktøy i rapporteringen?

AI og digitale verktøy kan bidra til å automatisere innsamlingen av ESG-data, forbedre nøyaktigheten av data og forbedre planleggingen og analysen av bærekraftsresultatene til et selskap. Det finnes i dag mange ESG-programvarer og -verktøy som kan bidra til dette, og det er viktig å gjøre en grundig evaluering av de tilgjengelige verktøyene for å finne det som er mest relevant for kunden.

Har du andre spørsmål?

Vi har både erfaringen og verktøyene for å hjelpe deg gjøre bærekraftsrapportering effektivt!

Har du spørsmål eller ønsker å ta en uforpliktende prat rundt ESG og rapportering, ta direkte kontakt med Amalie som er en av våre eksperter eller fyll ut skjemaet her.

Amalie Espeland, ESG Advisory

E-post: amalie.espeland@avito.no