Trender innenfor økonomi- og virksomhetsstyring i 2025

I fjorårets trendartikkel skrev vi at 2023 har vært preget av høy inflasjon, høye renter og usikkerhet. Dette er fremdeles ganske så beskrivende for året 2024. 

I 2025 er utnyttelse av teknologi, bærekraft og økt behov for data-drevet innsikt sentrale drivere for endring innen økonomi- og virksomhetsstyring.  

For å være konkurransedyktige må virksomheter ikke bare ha kontroll på tallene, men også forholde seg til regulatoriske endringer og ta i bruk verktøy for å ta smartere beslutninger. 

Hvordan kan bedriftsledere rigge seg for å lykkes best mulig med dette, og utforme egne strategier for 2025? Vi har spurt våre eksperter innenfor økonomi, bærekraft og teknologi.  

Skyløsninger

I år feirer VIEW Group 20 år. Da vi startet i 2004 var det med en idé om at alle skal opp i skyen, fordi det gir billigere og bedre løsninger. Den gangen var det revolusjonerende. Nå er det en selvfølge. Allikevel er det mange (!!) virksomheter som ikke har kommet seg opp i skyen.  

Vi har spurt vår Salg- og Markedsdirektør Stian Brandvold, hvordan han opplever markedet nå. 

– Det er flere faktorer som skaper bevegelse i markedet i disse dager. Gamle ERP-systemer dør ut, og de kundene som ikke har byttet blir tvunget til å finne alternative løsninger, begynner han.  

– De siste årene har vi sett 2 viktige drivere: (1) Skyløsninger er blitt bedre (2) Større virksomheter er mer åpne for å tilpasse sine prosesser til systemer, fremfor å tilpasse systemet til prosessen. 

Kapasitet og kompetanse kommer til å være en utfordring i årene fremover. Det er mange store virksomheter som skal flytte de neste 2-3 årene, og kompetansen på implementering av skybaserte ERP-system er allerede en knapp ressurs.

– Teknologi er ikke begrensningen. Har du kapasitet, er det fordi kompetansen ikke strekker til. Har du kompetanse, er kapasitet en tilbakevendende begrensning. 

– Nå snakker vi 2025, og det eneste jeg har å tilføye til de som ikke er i skyen, eller på vei dit: Skjerping! 

Bedre beslutninger

De fleste selskapene sitter på verdifull data om egen forretning, men strever med å nyttiggjøre seg av den fordi det er vanskelig å strukturere de og se sammenhengene.  

Vi har spurt vår egen CFO Espen Hovland om hva som skal til for å legge til rette for bedre beslutninger i 2025.

– CFO’ens rolle er i utvikling. Økonomiledere må gå fra tradisjonell økonomisk oversikt til strategisk lederskap, og bruke data til å drive frem vekst og beslutninger. 

– For å lykkes med dette er Data Management et viktig stikkord, presiserer Espen.  

– Først og fremst må økonomiavdelingen forstå hva de ønsker å oppnå med datainnsamlingen. Skal dataene brukes til rapportering, innsikt for beslutningstaking, eller automatisering av prosesser? Klare mål hjelper teamet med å fokusere på relevante data og verktøy som støtter målene. 

– Dersom selskapet har mange systemer med forretningsinformasjon, er det ofte nyttig å lage en «data dictionary» over hvilke data som finnes, hvordan de er definert, og hvordan de brukes. Uten gode definisjoner så vil data management bli utfordrende, argumenterer han.  

– En vanlig fallgruve er å starte med å se på hvordan hente ut innsikt og analyser, uten å egentlig ha kontroll på dataene. Det blir å starte i feil ende.  

Når definisjonene er på plass må bedriften ta stilling til hvordan dataen skal struktureres, hvilken database skal være «master». Jo flere systemer og integrasjoner, jo større behov for internkontroll for å sikre datakvaliteten. 

– I 2025 og fremover er det viktig med et godt beslutningsgrunnlag. Dette innebærer investering i verktøy og kompetanse for å sikre høy datakvalitet og evnen til å omsette data til handlingsrettet innsikt.  

– Det kan for eksempel handle om et godt BI – verktøy for å få en dyp innsikt i egen bedrift og jobbe med driverne for å optimalisere driften. 

– Det blir mer og mer vanlig med spesialiserte roller for dataanalyse og datakvalitet, også i økonomiavdelingen. Det holder ikke å ha avanserte systemer dersom teamet ikke har kompetansen til å bruke dem riktig, avslutter han.

AI–teknologi  

AI har for alvor hatt sitt inntog i arbeidshverdagen for folk, og finnes i applikasjoner som er tilgjengelige for alle. Vi har brukt AI en stund nå, og fått god erfaring for hvordan teknologien kan skape verdi for våre kunder.  

Vi har spurt vår egen AI–ekspert Eirik Andreas Johansen om hva han mener blir det viktigste AI–teknologi løser for økonomiavdelinger nå.

– Det er spesielt to områder akkurat nå der AI gir mye verdi til økonomiavdelinger. Det ene er i bilagsprosessen og det andre er i forbindelse med innsikt i egen drift, forteller han.  

– Når det gjelder bilagsprosessen, så leser AI hver eneste varelinje og får med seg så mye mer informasjon enn vi mennesker klarer. Teknologien vil hele tiden lære av og etter hvert kunne automatisere opptil 95% av bilagsvolumet. 

Gjennom å bruke AI i bilagsprosessen vil det samles masse data om hva som kjøpes, priser, leverandører etc. All informasjonen AI’en leser, kan etterpå brukes til analysearbeid. Derfor gjelder det å komme i gang egentlig, så datainnsamlingen kan begynne.

– Det betyr at du kan få innsikt du tidligere ikke har hatt. Hva bruker selskapet mest penger på? Hvordan ser betalingsevnen ut frem i tid? Hvordan ligger dere an i forhold til konkurrenter? 

– Her er mulighetene nesten uendelige og avhenger av hva hvert enkelt selskap trenger av informasjon for å ta bedre beslutninger. 

– AI blir også stadig implementert i flere og flere applikasjoner og tekniske løsninger, og vi ser assistenter som CoPilot, Chat GPT og Gemini blir brukt til mange oppgaver, og i tillegg blir bygd inn i løsninger vi kjenner fra før. En god AI chatbot må kunne håndtere ulike oppgaver effektivt, fra enkle spørsmål til komplekse analyser. Det blir veldig spennende å følge med på fremover, presiserer han. 

Bærekraft og klimaregnskap 

EU-direktivet for bærekraftrapportering (CSRD) trådte i kraft i Norge 1. november 2024, og vil gjøre at flere bedrifter blir rapporteringspliktige de neste årene. Og de som ikke blir det vil merke presset fra kunder og andre interessenter. 

Vi har spurt vår egen ekspert på bærekraft, Tom Nøttveit, om hva han tror blir viktig for at selskaper skal kunne lage klimaregnskap og rapportere på bærekraftstiltak i egen virksomhet. 

– De kommende tre årene vil stadig flere norske selskaper bli truffet av de nye kravene til rapportering, og det anslås at det vil gjelde ca. 1200 foretak, presiserer Tom. 

– Disse vil måtte sette seg inn i regelverket og rapporteringskravene, og vi ser at mange virksomheter allerede har styrket bemanningen for å håndtere de nye kravene – enten internt eller ved ekstern bistand.  

– Det er lett å undervurdere tiden det tar å tilegne seg forståelse for hva som skal gjøres og hvordan. Det er et omfattende arbeid, og sluttresultatet skal attesteres av revisor, sier han. 

– Om jeg skal gi et generelt råd så er det å starte dette arbeidet tidlig nok. Det finnes malverk, systemer og teknologi som støtter innhenting av informasjon og utformingen av bærekraftrapporten.  

Det globale fokuset på ansvarlige leverandørkjeder vil også øke. Bedrifter får nå krav om å vise at de ikke bare ivaretar miljøet og sosiale forhold i egne operasjoner, men også at leverandørene gjør det samme.  

– I Norge har vi også fått Åpenhetsloven, og vi har allerede sett de første sanksjonene fra myndighetene overfor foretak som ikke oppfyller kravene i loven. 

– Jeg tror at allerede i løpet av 2025 vil bærekraftrapportering i større grad være integrert i kjernen av selskapers strategier, med økt press for å rapportere på klimapåvirkning, biologisk mangfold, sosial bærekraft, og leverandøransvar.  

– Med økt press fra myndigheter, investorer, forbrukere og organisasjoner, må selskaper i stadig større grad bevise sitt bidrag til en mer bærekraftig verden, avslutter han.

EUs direktiv om lønnstransparens

I juni 2026 innfører EUs direktiv om lønnstransparens et obligatorisk sett med rapporteringskrav for alle EU-selskaper med 100 eller flere medarbeidere. Målet med direktivet er å sikre rettferdig lønn og redusere usaklige lønnsforskjeller, med fokus på likestilling mellom kjønnene.  

Vi har spurt vår Fagleder & Kvalitetsansvarlig for Lønn, Monica Lønning, hvordan dette påvirker norske bedrifter neste år.

– I 2025 vil mange selskaper måtte fokusere på å forberede seg på å oppfylle kravene i EUs direktiv om lønnstransparens, da Direktivet krever årlig rapportering og lønnskartlegging.  

– Direktivet krever en proaktiv tilnærming til lønnsgjennomsiktighet, noe som kan innebære revisjon av lønnssystemer, økt åpenhet, og endringer i HR-praksis, presiserer Monica.     

– Direktivet innebærer at arbeidsgivere får noen klare forpliktelser: de må gjennomføre regelmessige lønnsgjennomganger, rapportere lønnsstatistikk og sikre at lønnspolitikken er rettferdig og transparent.  

For å forberede seg til implementeringen i 2026, oppfordres bedrifter til å bruke dette direktivet som en drivkraft for positiv utvikling. Ved å starte arbeidet nå kan de ikke bare unngå mulige sanksjoner, men også etablere seg som foregangsbedrifter innen rettferdig og transparent lønnspraksis. 

– Dette handler ikke bare om å følge regler, men også om å skape et arbeidsmiljø der rettferdighet står i fokus og hvor ansatte føler seg verdsatt, avslutter hun.   

Avslutning

Først og fremst, en stor takk til alle i VIEW Group for at dere deler deres innsikt og gir verdifulle råd til bedriftseiere som ønsker å være forberedt på fremtiden. 

Å forutsi fremtiden er ingen enkel oppgave, men basert på trendene vi har diskutert, ser 2025 ut til å bli et spennende år for virksomheter – særlig for dem som evner å utnytte teknologi og de rette verktøyene til å ligge i forkant. 

Det sies at de seks dyreste ordene i næringslivet er: Sånn har vi alltid gjort det. Med dette i bakhodet er én ting sikkert: Bedrifter som ikke tilpasser seg og utnytter nye muligheter, risikerer å havne bakpå og miste sitt konkurransefortrinn.