Utbetaling og skatt av utbytte 

Vår ekspert Aleksander Unhur svarer på de 3 vanligste spørsmålene han får fra våre kunder om utbetaling og skatt av utbytte.

Lønner det seg å ta ut lønn eller utbytte fra selskapet?

Dette kommer an på blant annet din totale inntekts- og skattesituasjon, selskapets inntekt, ønsket om pensjon/sosiale goder, sier Aleksander Unhur, Business Manager i VIEW Group.  

• Som eier av et selskap står du friere til å velge hvordan du vil ta ut overskudd – enten som lønn, styrehonorar og/eller utbytte. Det forutsetter at du jobber i selskapet for at det blir aktuelt med lønn. 
• Blir utbyttet ditt beskattet mer enn lønn? Det er fristende å si «JA», men vi må se litt nærmere på typer og nivåer av skatt og skattefradrag: som selskapsskatt, skatt på alminnelig inntekt, arbeidsgiveravgift, personskatt, trinnskatt, skjermingsfradrag mv.  
• Meget grov forenklet kan vi si at lønn opp til et visst beløp gir lavere skattebelastning enn utbytte.   
• Dobbel beskatning av utbytte: Utbytte “beskattes” i 2 omganger. Først selskapsskatt på 22% og deretter beskattes utbyttet for personlige aksjonærer med en effektiv sats på 37,84.
• Men hvis vi ser på den totale skattlegging av selskapets overskudd blir det 51,5% skatt som består av 22% selskapsskatt + 37,84% utbytteskatt på nettooverskudd (overskudd minus skatt).  
• Det er ganske høy sats. Men utbytte kan være gunstig hvis du allerede har tatt ut tilstrekkelig lønn for sosiale ytelser.  
• Pensjon og lønn: Lønn gir rett til pensjonsopptjening i folketrygden, sykepenger, og andre sosiale ytelser. Dette har selvfølgelig en betydelig verdi, men blir litt vanskelig å tallfeste.  
• En lav lønn nyter godt av skattefradrag som personfradrag og minstefradrag, noe som kan redusere effektiv skattesats. Lønn er en utgift for selskapet og reduserer selskapsskatten. Imidlertid er det høy marginalskatt på lønn ved inntekt over trinn 4 (satsen i 2025 er 16,7 %). 

Hvordan planlegge utbytteutbetalinger for å minimere skatt?

For å minimere skatt på lønn og samtidig planlegge utbytteutbetalinger effektivt med tanke på trinnskatt, bør du vurdere følgende strategier, sier han.

• Trinnskatten for 2025 øker betydelig fra trinn 3 og oppover (13,7 %). Dersom du holder lønnen under innslagspunktet for trinn 3 (697 150 NOK), reduserer du marginalskatten på lønn. Trinnskatt på lønn med 697 150 blir kr 24 123. Når det gjelder skatt på alminnelig inntekt (22%) får du i tillegg minstefradrag på 92 000 og personfradrag på 108 550 fra lønnsgrunnlaget. 
• Ta ut nok lønn for å sikre rett til sykepenger og pensjonsopptjening. For å optimalisere skatten, kan dette beløpet ligge rundt trinn 2 (306 050 NOK i 2025) og oppover.
• Kombiner lønn og utbytte for å holde skatten på lønn lav samtidig som du får ut midler fra selskapet.
• Mange eiere velger å ta ut lønn opp til grensen for full pensjonsopptjening (7,1 G) ca. 880 600 kr og deretter utbytte for resten. Dette kan gi en optimal balanse mellom skattebesparelser og sosiale rettigheter som pensjonsopptjening og sykepenger, foreldrepenger og andre sosiale goder.
• Deretter kan ytterligere uttak tas som utbytte, da dette kan gi en lavere samlet skattebelastning
• Utnytt skjermingsfradraget på utbytte: Skjermingsfradraget reduserer den skattepliktige delen av utbyttet ditt. Det beregnes ved å multiplisere aksjens inngangsverdi med en fastsatt skjermingsrenten.
• For 2024 er skjermingsrenten 3,2 %. Ved å øke aksjens inngangsverdi, for eksempel gjennom tilførsel av ny egenkapital, kan du øke skjermingsfradraget og dermed redusere skatten på utbytte. 

Hvilke regler gjelder for utbytte til utenlandske aksjonærer? (kildeskatt)

Når et norsk selskap utbetaler utbytte til utenlandske aksjonærer, er selskapet ansvarlig å følge regler for kildeskatt, presiserer Aleksander.

• Kildeskatt er en skatt som norske myndigheter krever på utbytte til aksjonærer uten skattemessig bosted i Norge. Som hovedregel må selskapet trekke 25% kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær.
• Vi kan i utgangspunktet finne oss i en situasjon hvor utbytte blir dobbelbeskattet på aksjonærenes hånd. Først som kildeskatt til Norge med 25%, så med nasjonalskattesats på utbytte i landet aksjonæren bosatt i.  
• Det kan tenkes at utbytteskatt i andre land ligger på ca samme nivå som i Norge – pluss/minus 37,84%. Samlet beskatning på aksjonærens hånd kunne da ha blitt ca 25% + 37,84 % = 62,84 %. Tilsvarende er det i en speilvendt situasjon hvor en norsk aksjonær mottar utbytte fra utenlandsk selskap.  
• For å unngå dobbeltbeskatning har Norge inngått skatteavtaler med mange land. Skatteavtalene kan redusere kildeskattesatsen betydelig, ofte til 0 %, 5 %, eller 15 %, avhengig av avtalen og aksjonærens status (individuell, institusjonell, etc.).
• For å få redusert eller 0% kildeskattesats må aksjonæren dokumentere sitt skattebosted gjennom et gyldig bostedsbevis fra hjemlandet. I tillegg forventes det at det foreligger en bekreftelse på at aksjonæren er reell rettighetshaver, det vil si eier aksjeposten i siste ledd.
• Utenlandske aksjonærer kan også søke refusjon dersom det er benytte feil sats, og kildeskatt allerede er trukket. Søknad om refusjon sendes til Skatteetaten. Det er dessverre lang saksbehandlingstid på saker om refusjoner.
• Selskapet er ansvarlig for rapportering og innbetaling av trukket kildeskatt til Skatteetaten. Betaling av kildeskatt til Skatteetaten skal skje innen den 10. i måneden etter at utbyttet er utbetalt. 

Har du andre spørsmål rundt utbytte?

Ta kontakt med oss her eller direkte kontakt med Aleksander Unhur her.