AI har flyttet seg fra IT-budsjettet til balansen

AI-prosjektene står i kø hos meg også. Tre fra IT, to fra salg, ett fra controller-teamet. Alle ber om grønt lys, alle lover gevinst. Vi kommer til å si ja til de fleste. Vi i VIEW Group bygger AI-løsninger for regnskap og økonomistyring selv, og vi bruker AI i egen drift hver dag.

Men jeg sier ikke ja før jeg har stilt noen spørsmål, sier Espen Hovland CFO i VIEW Group.

Espen Hovland CFO i VIEW Group

Beløpene har endret samtalen

For bare et par år siden var AI ansvaret udefinert, og ble tatt opp sporadisk i ledermøter. I dag står det på agendaen i nesten hvert ledermøtet, i styremøtet og på neste investeringsmøte. Grunnen er ikke at teknologien er ny, men at mulighetene er så store at det påvirker regnskapslinjene.

En AI-satsing i et SMB kan koste mellom 1 og 5 millioner det første året, før noen har målt en eneste gevinst. Lisenser, integrasjon, datavask, konsulenter, dedikerte ressurser internt. På toppen kommer løpende cloudkostnader som vokser hver gang noen bygger et nytt use case.

For meg betyr det at AI nå også hører hjemme på balansen, ikke bare i IT-budsjettet. Det endrer hvilke spørsmål jeg stiller.

4 spørsmål jeg ofte stiller før jeg signerer

Jeg tenker ofte over disse fire spørsmålene før jeg går gjennom et AI-prosjekt for finansiering.

1. Hvor mye av kostnaden er låst, og hvor mye flyter?

Cloudkostnader vokser med bruken. En pilot på 200 000 kroner kan bli til 2 millioner i drift uten at noen tar en formell beslutning. Jeg ber om en kalkyle som viser kostnaden ved 1x, 5x og 10x bruk. Hvis prosjekteieren ikke har regnet på det, er prosjektet ikke modent for finansiering.

2. Hva er tilbakebetalingstiden, og hvilke antagelser hviler den på?

Mange business case for AI lener seg på antagelser som ikke står seg ved nærmere ettersyn. «Vi sparer 30 % av tiden i avdelingen» høres bra ut. Men hva betyr det i frigjort arbeidskraft som reduserer kostnadsbasen? Det kan være nyttig med en gevinstrealiseringsplan med navn på, og dato for, når kostnadene faktisk forsvinner fra regnskapet.

3. Hva skjer med likviditeten de første 12 månedene?

AI-prosjekter har asymmetrisk kontantstrøm. Du betaler i forkant, måler i ettertid. Med en styringsrente på 4,25 prosent, hevet av Norges Bank den 6. mai, koster et prosjekt på 3 millioner som leverer gevinst først i måned 14, rundt 150 000 kroner i ren finansieringskostnad. De pengene står sjelden i business caset. Jeg legger dem inn.

4. Hvilket annet prosjekt sier vi nei til?

Kapital er et knapphetsgode. Hvert AI-prosjekt fortrenger noe annet: en ansettelse, en ERP-oppgradering, et oppkjøp, nedbetaling av gjeld. Når vi diskuterer AI, må vi også vise hva alternativet er. Ikke bare hva gevinsten antas å bli.

Få et forsprang nå

Jeg er overbevist om at finansavdelinger som tar AI på alvor nå, har et reelt forsprang om to år. Vi sitter ikke på sidelinjen og venter. Vi i VIEW Group bygger egne AI-løsninger for regnskap og økonomistyring fordi vi ser hva teknologien gjør med produktiviteten i vår egen drift.

Men gevinsten kommer ikke gratis. Den kommer når CFO-er gir AI-investeringene samme rammeverk som alle andre store kapitalbeslutninger. Tydelig business case. Månedlig oppfølging av kostnader og gevinst.

Det er den disiplinen som gjør at AI faktisk leverer det det lover. Og det er der norske selskaper i mid-marketet kan vinne mest. Vi har kort vei fra beslutning til handling, og vi er nær nok tallene til å se gevinsten i regnskapet før noen andre.

Har du kommet i gang med AI i økonomiavdelingen?

Hvis svaret er «nei» eller «vi vet ikke helt hvor vi skal starte», er det her vi kan hjelpe.

Book en 20 min prat med en av våre eksperter for å finne ut hvordan du kan starte. Helt uforpliktende.