dine tall forteller en historie view group

4 spørsmål du bør stille regnskapsføreren din i 2026

januar 5, 2026

Innholdsfortegnelse

2026 blir et år der økonomi handler minst like mye om retning, som om rapportering. Vi møter ofte ledere som ikke har mangel på tall – men snarere mangel på innsikt i tallene. Hva ser egentlig en erfaren regnskapsfører i tallene dine, som du kan dra nytte av?

I denne artikkelen har vi tatt en prat med Renate Slinning, leder for forretningsområdet Finance and Payroll i VIEW Group, om hvilke 4 spørsmål bedriftsledere bør stille regnskapsføreren sin i 2026. Og hvordan tallene ofte prøver å advare oss lenge før utfordringene dukker opp i resultatet.

1. Ser du noe i tallene våre som bekymrer deg?

-Det er sjelden én enkelt ‘rød lampe’ som alene forteller hele historien, presiserer Renate.

-Det jeg ville sett etter er endringer i mønster: at noe som pleide å være stabilt begynner å skli – litt og litt. Det er ofte der risikoen ligger, fordi det skjer gradvis og blir forklart bort som ‘midlertidig’. Hvis det oppdages tidlig, kan vi gjøre små grep før det blir for stort.

Hun peker på at typiske tidlige varselsignaler typisk er:

Marginen faller uten at omsetningen forklarer det (prispress, dyrere innkjøp, mer rabatter, feil produktmiks).
Kostnader øker litt hver måned (spesielt personalkostnader, innleie, abonnementer/IT, reise) uten at det er knyttet til en plan.
Likviditeten blir “strammere” selv om resultatet ser ok ut (cash vs. regnskap – typisk kundefordringer, lager eller store forskuddsbetalinger).
Kundefordringer vokser og DSO stiger (betalingsvilje, faktureringsrutiner, tvister, svak oppfølging).
Store avvik mellom budsjett og faktiske tall – særlig om det kommer sent og uten forklaring.
“Ryddighetssignaler” i regnskapet: mange manuelle føringer, mye på “diverse”, eller store poster som står lenge uavklart.

Derfor er ikke spørsmålet bare om noe bekymrer, men hva som har begynt å bevege seg i feil retning – og hvor tidlig vi klarer å fange det opp. Når du spør på den måten, får du en helt annen dialog enn «går det bra eller dårlig? – du inviterer regnskapsføreren inn som sparringspartner, ikke bare som rapportleverandør.

2. Hvilke 3–5 nøkkeltall bør jeg følge med på – og hvorfor?

-De beste lederne jeg har jobbet med har et lite dashboard de følger fast – ikke 25 tall. Målet er at tallene skal gi svar på noen viktige ting: tjener vi penger, har vi kontroll på kontantstrømmen, og er det noe som endrer seg som vi må handle på?”

Hun peker på 3–5 nøkkeltall som kan være et godt “standard dashboard” for mange, fordi de dekker lønnsomhet, cash og risiko:

Omsetning og vekst (gjerne delt i pris/volum/miks)
Viser om dere faktisk øker aktiviteten – og hvor veksten kommer fra.
Bruttomargin / dekningsbidrag (DB)
Forteller om dere tjener penger på det dere selger, før faste kostnader. Tidlig varsling på prispress og kostnadsøkninger.
Resultat (EBIT/EBITDA eller driftsmargin)
Viser om driften er bærekraftig når faste kostnader er med.
Likviditet / kontantbeholdning (og cashflow fra drift)
Viser om dere har “luft” til å håndtere svingninger og investere uten å få likviditetsknipe.
Kundefordringer og DSO (dager utestående)
Vekst kan fremstå som høy, men være «falsk» dersom innbetalingene uteblir. DSO er derfor en viktig indikator på både økonomisk kontroll og kredittrisiko

Poenget er at du skal kunne se på noen få tall og raskt skjønne om du kan sove godt om natta – eller om det er på tide å stille flere spørsmål.

3. Hvordan ligger vi an sammenlignet med andre i samme bransje?

-Benchmark er nyttig, men bare hvis vi sammenligner riktig. Jeg vil alltid startet med å sikre at vi sammenligner med bedrifter som ligner: samme størrelse, samme leveransemodell, samme produktmiks og litt lik modenhet. Ellers kan ‘bransjesnittet’ bli mer støy enn innsikt, mener Renate.

Hva som er normalt varierer mye, så jeg er mer opptatt av retning og struktur enn ett fasitsvar. Men kanskje vi kan vi at beste skiller seg ofte ut på 3 områder:

De har kontroll på driften i korte intervaller – de oppdager avvik tidlig (ukentlig/månedlig), ikke kvartalsvis.
De er tydelige på hva som driver margin – pris, miks, effektivitet, timebruk, innkjøp – og følger opp akkurat det.
De styrer cash like aktivt som resultat – de har en plan for kundefordringer, fakturering, kostnadsbindinger og investeringer.

Når vi gjør dette riktig, blir benchmark et styringsverktøy: ‘hva kan vi forbedre de neste 90 dagene?’ – ikke bare en rapport.

4. Hva bør vi forberede oss på de neste 1–3 årene?

– Det er et veldig godt spørsmål. De neste 1–3 årene blir det noen endringer og krav til innsyn i hvordan bedrifter lønner, rapporterer og styrer, sier Renate.

EU direktivet om lønnstransparens
-Er dere 100+ ansatte, ville jeg forberedt meg på lønnstransparens og krav til mer strukturert lønnsdata. På bærekraft kommer det stadig mer forventninger i anbudsprosesser, fra leverandørkjeden og fra banken – også for selskaper som ikke er rapporteringspliktige enda. EU direktivet om lønnstransparens kommer i juni. Er dere 100+ ansatte, må du forberede deg på lønnstransparens og krav til mer strukturert lønnsdata.

Bærkraftsinformasjon
-Selv om færre bedrifter akkurat nå blir lovpålagt å rapportere etter CSRD, vil det å kunne levere informasjon om egen påvirkning på miljø, mennesker og samfunn fortsatt være høyst relevant og etterspurt, peker hun på.

-Det vil komme stadig mer forventninger i anbudsprosesser, fra leverandørkjeden og fra banken – også for selskaper som ikke er rapporteringspliktige enda. Så det er lurt å ha noen tanker om hvilke informasjon som er viktig for din bedrift å vise frem og hvordan du kan få tilgang til disse tallene, legger hun til.

Data Management
-Og ikke minst så ser vi et klart behov for bedre styringsinformasjon og måling generelt: færre rapporter, men mer treffsikre tall som faktisk brukes i ledelsesbeslutninger. Data Management står sentralt her – det vil si kontroll på dataene sine. Det å klare strukturer data og mye informasjon slik at de gir mening for businessen. Det er ikke sikkert du trenger et avansert analyseverktøy, men først må du vite hva du vil måle som du mangler i dag. Her har mange regnskapsførere erfaring selv eller kollegaer som kan komme med innspill til hvor du bør starte, avslutter hun.

Har dere et godt nok “dashboard” for 2026?

Vi kan hjelpe deg kartlegge om tallene du får i dag faktisk svarer på det du bør vite: hva som driver lønnsomhet, hvor cashen blir av, og hva som bør prioriteres neste kvartal. Dine tall forteller allerede en historie. Spørsmålet er om du bruker den aktivt i styringen av virksomheten.

Vi kan sette opp en rask, gratis gjennomgang på 20 minutter, der vi ser på:

datagrunnlag og struktur (kunde/prosjekt/produkt)
3–5 nøkkeltall dere bør styre etter
rapporteringsrytme og tiltak som gir effekt

Bestill en gratis 20 min kartlegging her eller ta direkte kontakt med Renate under, så tar vi en enkel statusgjennomgang på hvor det kan være viktig for deg å starte.