Fra ett selskap til to: konsernregnskap når dere vokser

Du har to AS. Kanskje et holdingselskap og et driftsselskap. Kanskje to driftsselskaper med felles eier. Regnskapene leveres separat, hver til sitt. Ingen har sagt noe om konsernregnskap.

Og så sier revisoren at dere er pliktige. Og har vært det siden dere stiftet selskap nummer to. Det er ikke en uvanlig samtale. Og den er alltid dyrere å ha etterpå enn å unngå.

Hvem er faktisk pliktig til å ha konsernregnskap?

Morselskapet i et konsern har plikt til å utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-2. Men det finnes et unntak. Og det er her mange tror de er trygge uten at de egentlig er det.

Unntaket gjelder for små foretak. Et foretak er lite hvis det ikke overskrider to av tre grenser, beregnet for konsernet samlet:

• Salgsinntekt: 70 millioner kroner
• Balansesum: 35 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte: 50

Nøkkelord: konsernet samlet. Det betyr at du legger sammen tallene for morselskapet og datterselskapet. Har du et holdingselskap med lite aktivitet og et driftsselskap med 60 ansatte og 80 millioner i omsetning, er du over grensene. Holdingselskapet er morselskap. Morselskapet er pliktig.

Mange som starter med to selskaper vokser seg over terskelen uten å merke det. Konsernregnskap blir ikke en prioritet fordi ingen har sagt at det er et krav.

Hva betyr det i praksis?

Konsernregnskap er ikke to separate regnskap lagt ved siden av hverandre. Det er ett felles regnskap som viser gruppen som én økonomisk enhet.

Det innebærer at transaksjoner mellom selskapene elimineres. Selger driftsselskapet tjenester til holdingselskapet, forsvinner det salget fra konsernregnskapet — det er intern handel, ikke ekstern omsetning. Det samme gjelder lån mellom selskapene: lånet er en fordring i ett selskap og en gjeld i et annet. I konsernregnskapet nuller de hverandre ut.

Utbytte betalt fra datterselskap til morselskap elimineres. Morelselskapets investering i datterselskapet elimineres mot datterets egenkapital.

Det er ikke vanskelig å forstå prinsippet. Men å gjennomføre det korrekt — med riktige elimineringer, konsistent periodisering og korrekt behandling av eventuelle minoritetsinteresser — det er noe annet enn å sette opp to separate årsregnskap.

De vanligste fellene

Å starte for sent. Konsernregnskap gjelder fra det tidspunktet konsernforholdet oppsto — ikke fra det tidspunktet du ble klar over at du var pliktig. Å rette opp feil tilbake i tid er både tidkrevende og kostbart.

Å glemme at elimineringene må dokumenteres. Det holder ikke å gjøre justeringene — du må ha en sporbar elimineringsprosess som revisoren kan følge. Uten den er revisjonen tyngre og risikoen for feil høyere.

Å behandle intercompany-transaksjoner uformelt. Lån mellom konsernselskapene uten renter, salg uten faktura, overføringer uten dokumentasjon — alt dette skaper rot i konsernregnskapet og kan utløse problemer med skattemyndighetene.

Ikke ha et system som støtter prosessene. Bruk et ERP – system som er tilrettelagt for konsernstruktur så går jobben fortere, enklere og blir mer oversiktlig.

Hva gjør du nå?

Hvis du driver to eller flere selskaper med felles eierstruktur, er det to spørsmål som bør besvares med en gang:

1. Er konsernet samlet over to av tre terskler i regnskapsloven?
2. Og har noen med riktig kompetanse faktisk sett på dette?

God råd fra Christoffer Kaino, Senior Rådgiver, VIEW Group

Rådgiverne i VIEW Group hjelper selskaper som vokser seg over grensene med å sette opp konsernregnskap første gang, og med å rydde opp i strukturer der det ikke har blitt gjort.

Ta kontakt hvis du er usikker på om dere er pliktige, eller om dere er pliktige og ikke har rukket å gjøre noe med det ennå. Det er bedre å finne ut av det nå.