4 tips til bedre likviditet

God likviditet er helt avgjørende for at en bedrift skal være robust og kunne handle raskt når det trengs. Likevel er det mange som først merker at noe er galt når kontoen begynner å bli slunken – ikke når nøkkeltallene lenge før har gitt tydelige varsler.

Vi har snakket med Kristian Liltvedt, Business Manager i VIEW Group, om hva som påvirker likviditeten mest, hvilke grep som gir rask effekt, og hvordan du kan jobbe mer systematisk for å få bedre likviditet.

1. Følg med på likviditetsgraden

En av de enkleste måtene å få bedre likviditet, er å følge utviklingen i likviditetsgraden. Dette nøkkeltallet sier noe om bedriftens evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser – og er tett knyttet til både lønnsomhet og kontantstrøm.

Likviditetsgrad 1

Regnes som omløpsmidler / kortsiktig gjeld og inkluderer alt – også varelager. Dette gir et overordnet bilde av likviditeten. Omløpsmidler trenger heller ikke bare være penger på konto – også lettomsettelige verdipapirer og factoring kan inngå.

Likviditetsgrad 2

Regnes som (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld, og viser hvor solide de «raske pengene» er – altså bank og kundefordringer.

I praksis brukes likviditetsgrad 1 som hovedtallet i rapportering, mens likviditetsgrad 2 gir et mer konservativt bilde: Tåler vi en nedtur selv om varelageret ikke blir solgt like raskt som planlagt?

Som tommelfingerregel sier Kristian:

• Over 2,0 i likviditetsgrad 1 → ofte bra

• 1,5–2,0 → akseptabelt

• Under 1,0 → svakt/kritisk

Lav likviditet påvirker også fremtidige muligheter. Banker bruker tallet aktivt når de vurderer lånesøknader, og bedrifter som er avhengig av kreditt hos underleverandører kan få det langt tøffere med svak likviditet.

2. Etabler gode faktureringsrutiner

Fakturering er et av de mest undervurderte virkemidlene for bedre likviditet. Ifølge Kristian er dette et område hvor mange bedrifter enkelt kan hente gevinster – bare ved å jobbe mer systematisk.

Tiltak som gir rask effekt:

• Reduser betalingsfristene hvis mulig – gå fra 30 dager til 14 eller 7.

• Gjør det enklere å betale: Vipps, Klarna, Apple/Google Pay kan kutte forsinkelser betydelig.

• Unngå “kreditklemmen”: Ha kortere kredittid til kunder enn du har hos leverandører.

• Automatiser purrerutiner: Sett opp utsending av purringer, gebyr og inkassovarsel automatisk i økonomisystemet.

Fakturasalg kan også være et alternativ, men her advarer Kristian:

Bedrifter med svake marginer eller rotete økonomi bør være forsiktige. Fakturasalg kan gi kortsiktig forbedring, men blir fort en dyr løsning dersom det egentlig ligger større strukturelle problemer bak.

3. Vurder muligheten for refinansiering – før det er for sent

Mange bedrifter vurderer refinansiering for sent, ofte først når forpliktelsene har hopet seg opp. En mer proaktiv tilnærming gir bedre handlingsrom og bedre vilkår hos banken.

Kristians råd:

• Bruk regnskapet aktivt for å se hvor stort behovet faktisk er.

• Definer formålet for refinansiering: midlertidig likviditet (kassekreditt) eller en mer langsiktig løsning?

• Sørg for tydelig dokumentasjon og realistisk plan for nedbetaling.

Undersøk alternativer:

• Lån med pant i eiendom er ofte rimeligst.

• Oppdatert verdivurdering av næringseiendom kan åpne for økt låneramme.

• Bedriftslån uten sikkerhet kan være mulig – men krever sterk forretningsplan, likviditetsbudsjett og god økonomistyring.

4. Bruk likviditetsbudsjettet aktivt

Likviditetsbudsjettet er et av de mest kraftfulle styringsverktøyene en bedrift har – men bare hvis det brukes riktig. Kristian mener det viktigste er å se på budsjettet som ferskvare.

Noen gode prinsipper:

• Oppdater budsjettet ofte, og legg inn faktiske tall løpende.

• Del opp budsjettet i innsiktsfulle deler: salgsinntekter, varekostnader, personalkostnader, finansiering osv.

• Sammenlign plan med faktisk: Lær av avvikene – ofte handler det om mva, skatt, feriepenger eller forsinkede kundebetalinger

Bruk tallene til å ta konkrete beslutninger:

• Når kan dere investere? Når må dere stramme inn?

• Når bør dere ansette?

• Unngå for optimistiske tall – bruk historiske data, prisutvikling og sesongmønstre for å bygge realistiske prognoser.

Oppsummert

Bedre likviditet handler sjelden om ett enkelt tiltak – det handler om systematikk, innsikt og god økonomistyring.

Følg likviditetsgraden, fakturer smartere, vurder finansiering i tide, og bruk likviditetsbudsjettet aktivt. Da får du ikke bare bedre kontroll på økonomien – men også større handlingsrom til å investere, vokse og utnytte muligheter.

Ønsker du hjelp til likviditetsstyring eller råd rundt finansiering? Ta gjerne kontakt med oss i VIEW Group.