Trender innenfor økonomi- og virksomhetsstyring i 2026

    I 2026 blir økonomi- og virksomhetsstyring mer strategisk enn noen gang. Krav til datakvalitet, digital sikkerhet, bærekraft og lønnstransparens øker – samtidig som CFO-rollen flyttes fra rapportering til forretningsutvikling, og flere velger å outsource økonomifunksjonen.  

    I denne artikkelen ser på de viktigste trendene som vil prege hvordan norske virksomheter styres de neste årene – og hva som skiller de som bare henger med, fra de som faktisk utnytter mulighetene. 

     

    Data Governance – en forutsetning for god datakvalitet

    Mange bedrifter sitter på store mengder data, men klarer likevel ikke å utnytte den fullt ut. Ofte skyldes det at informasjonen er spredt, ustrukturert eller tolkes forskjellig i organisasjonen. Resultatet er at beslutninger tas på magefølelse i stedet for på fakta. I 2026 blir derfor Data Governance enda viktigere å ha et bevisst forhold til. 

    – Nye rapporteringskrav og økende bruk av AI gjør at bedrifter må ha kontroll på dataene sine. AI og BI – løsninger kan bare gi gode svar hvis den får gode data, sier Sylwia Harewska, rådgiver i VIEW Group. 

    Data Governance handler i praksis om å: 

    • bli enige om hva tall og nøkkeltall faktisk betyr 
    • vite hvor informasjonen ligger 
    • sørge for at noen har ansvar for at data er oppdaterte og riktige 

     

    – Dette er ikke bare et tema for store konsern. Små og mellomstore bedrifter har kanskje aller mest å vinne, fordi ryddige og strukturerte data gjør det enklere å se hvem kundene er, hva de trenger og hvor mulighetene ligger. Det er ikke mengden data som er avgjørende, men kvaliteten. Med god Data Governance kan bedriftsledere også bruke AI, BI og andre hjelpemidler til å ta klokere beslutninger. Det blir en forutsetning for god datakvalitet, avslutter hun. 

     

    Datadrevne beslutninger – fra prat til praksis

    Når datagrunnlaget er ryddet og noen faktisk eier tallene, blir neste steg å bruke dem aktivt i styringen. God Data Governance gir fundamentet – rapportering og BI gjør innsikten tilgjengelig for ledere i hverdagen. 

    – En god BI- eller rapporteringsløsning er ikke lenger “nice to have”, men et nødvendig verktøy for å ta bedre beslutninger basert på innsikt fra hele virksomheten, sier Jarle Soland, daglig leder i analyseselskapet Avito, som nå er en del av VIEW Group. 

    Han tror presset på ledere vil øke i 2026: det blir viktigere å dokumentere effekt, ta raskere beslutninger, fange opp avvik tidligere og utnytte kapasitet bedre. – For å få til det holder det ikke med flere dashboards og faner i excel. Du må vite hvilke styringsparametere som faktisk betyr noe, og ha en løsning som samler data fra økonomi, salg, prosjekt og HR i ett felles bilde. 

    Når data fra flere kilder hentes inn automatisk, kvalitetssikres og presenteres på en forståelig måte, blir det enklere å ha de riktige samtalene i ledergruppen: Hvor tjener vi penger, hvor lekker det, og hvor har vi vekstmuligheter? 

    Nøkkelen er å starte med forretningsmålene: Hva ønsker dere å styre bedre – likviditet, lønnsomhet per kunde, prosjektmarginer eller kapasitet?  

    – Deretter bygger vi rapporter og visualiseringer som understøtter akkurat disse beslutningene. Videre kan smarte algoritmer og sammenstilling av interne og eksterne data danne grunnlaget for prognoser for fremtiden som er datastyrt og ikke bare ren gjetning. Alt som beslutningsstøtte for en bedre bunnlinje. 

    -Bedrifter som lykkes med dette i 2026, er de som klarer å kombinere god datakvalitet med enkel, tilgjengelig innsikt – og som faktisk bruker tallene aktivt i dialogen om prioriteringer, ikke bare i månedsrapporten, avslutter han. 

     

    Økonomifunksjonen i endring

    I en tid der data er den nye oljen og innsikt den nye valutaen, står økonomifunksjonen – og CFO-rollen spesielt – midt i et paradigmeskifte. Det holder ikke lenger å ha tallene. Fremover handler det om å bruke dem strategisk. 

    Ifølge Espen Hovland, CFO i VIEW Group, krever dette et tydelig skifte i hvordan vi tenker rundt økonomifunksjonen: 

    – I 2026 må CFO-rollen løftes fra tradisjonell regnskapsføring og rapportering, til å bli en tydelig motor for analyse, strategi og forretningsutvikling. Økonomifunksjonen er blitt så kompleks – med nye krav, systemer, automatisering og AI – at det for mange virksomheter er krevende å bygge all kompetansen internt.  

    De som ikke greier omstillingen fra regnskapsføring til datadrevet verdiskaping, vil bli utkonkurrert.

    -Samtidig ser vi en tydelig outsourcingtrend: flere større og mer komplekse virksomheter setter ut regnskap og lønn til spesialiserte miljøer. Det handler ikke bare om kostnader, men om å kjøpe tilgang til teknologi, data, kompetanse og skalerbare prosesser, fortsetter han.  

    – Det er ingen konkurransekraft i å gjøre alt selv dersom regnskapsføring ikke er kjernevirksomheten. Verdien ligger i innsikt, styring og reduserte kostnader – og i en CFO som faktisk har tid til å være en reell business partner. 

    -Men det er ingen tvil om at de som lykkes med en datadrevet økonomifunksjon, vil vinne på innsikt – ikke bare på kostnad, avslutter Espen.  

      

    IT-sikkert og NIS2 – ikke lenger bare et IT-problem

    De fleste økonomi- og lønnssystemer ligger nå i skyen og er koblet mot bank, HR, prosjekt og andre kritiske løsninger. Det gjør økonomidata til et attraktivt mål for angrep – og gjør økonomiavdelingen avhengig av god digital beredskap. 

    Med nye krav til digital sikkerhet og skjerpet ansvar for ledelsen, er IT-sikkerhet blitt en del av virksomhetsstyringen – ikke bare noe IT «ordner». 

    – I 2026 må styret og ledergruppen ha oversikt over hvilke systemer som er kritiske, hvilke risikoer som finnes, og hvilke konkrete tiltak som er på plass – fra tilgangsstyring og MFA til backup, beredskapsplaner og krav til leverandører, sier Roger Haugli, Senior IT-konsulent sikkerhet i VIEW Group IT. 

    NIS2-direktivet blir den nye standarden for digital sikkerhet i Europa og ventes inn i norsk regelverk i løpet av 2026. Det gjelder først og fremst virksomheter i viktige og samfunnskritiske sektorer, men vil også stille strengere krav til leverandører av økonomi-, lønns- og skytjenester – og dermed indirekte til kundene deres. 

    For 2026 peker Roger særlig på tre ting virksomheter bør ha på plass: 

    • Kart over kritiske systemer og data 
    • Enkel, dokumentert sikkerhetsstyring med tydelig ansvar 
    • Klare sikkerhets- og beredskapskrav til skyleverandører, regnskaps- og IT-partnere 

    For mange SMB-er er det lite realistisk å bygge all kompetansen selv. Derfor vil vi se flere samarbeidsmodeller der økonomi- og IT-partner også blir sparringspartner på digital sikkerhet, NIS2-krav og praktisk beredskap. 

     

    Utsatt lovpålagt bærekraftsrapportering

    EU-parlamentet har vedtatt at kun store foretak med over 1000 ansatte og netto årlig omsetning på over 450 mill EUR skal ha plikt til å utarbeide bærekraftsrapport i henhold til CSRD. Dette fikk flertall i parlamentet i november 2025. Forhandlinger om endelig beslutning fortsetter, med mål om ferdigstillelse innen slutten av 2025. Dette kan kutte antall rapporteringspliktige selskaper i EU betydelig. 

    Mange norske virksomheter får mer tid før de blir lovpålagt å rapportere, og foretak som egentlig skulle startet å rapportere etter de nye reglene for regnskapsår 2026, får utsatt rapporteringsplikten. 

     Synnøve Alfsen Sertifisert Bærekraftsrådgiver i VIEW Group, peker på at det at standard og krav forenkles og nedjusteres er positivt og nødvendig.  

    -Selv om færre bedrifter akkurat nå blir lovpålagt å rapportere etter CSRD, vil det å kunne levere informasjon om egen påvirkning på miljø, mennesker og samfunn fortsatt være høyst relevant og etterspurt, sier hun.  

    -Den frivillige bærekraftsstandarden VSME utarbeidet av Efrag i EU, og anbefalt av den norske regjeringen, vil bli mer aktuell for flere selskaper. Denne standarden er laget med tanke på små og mellomstore bedrifter. 

    -Det å kunne dokumentere hvordan du jobber med bærekraft på en strukturert måte er viktig. Det påvirker hvilke kunder du får, hvor sterkt du stiller i anbud, hvilke betingelser du får i banken, prisen på forsikringer og hvor attraktiv du er som arbeidsgiver sier Synnøve Alfsen, Sertifisert Bærekraftsrådgiver i VIEW Group.  

    Capgeminis ferske rapport Driving Business Value through Sustainability viser at virksomheter som jobber målrettet, henter ut verdi på flere fronter: lavere kostnader, høyere salg, lavere risiko, sterkere merkevare og raskere innovasjon.   

    -Det handler ikke bare om selve rapporteringen. I 2026 bør bedrifter bruke bærekrafts-informasjon som en forretningsdriver og et grunnlag for å avdekke lønnsomhet. Det kan handle om å se på alt fra sløsing til energibruk, til risikoreduksjon til innovasjon, sier hun.

    -Denne informasjonen kan brukes aktivt i beslutninger om investeringer, prising og prioritering av tiltak. Du kan nesten se på det som en vekstmotor, fremfor ren rapportering, smiler hun 

     

    EU`s lønnsdirektiv kommer juni 2026

    EUs direktiv om lønnstransparens skal etter planen inn i norsk rett via EØS innen 7. juni 2026, med de første rapporteringspliktene fra 2027.  

     – Det innebærer at større virksomheter må kunne dokumentere lønnsnivåer og lønnsgap mellom kvinner og menn på en helt annen måte enn i dag – og stå stødig når de blir utfordret på likelønn, forteller Monica Lønning, Fagleder og kvalitetsansvarlig for Lønn i VIEW Group.  

    -Endelige grenser er ikke helt klare, men trolig gjelder rapporteringsplikt for bedrifter med ca. 100 ansatte og oppover.  Reglene om åpenhet og innsynsrett vil derimot omfatte langt flere virksomheter – blant annet ved at ansatte får sterkere rett til å be om å få innsyn i lønnsnivåer og lønnsgap. 

    Bedrifter bør derfor bruke første halvdel av 2026 til å: 

    • Rydde i lønnsdata 
    • Tydeliggjøre lønnskriterier  
    • Sikre at HR, lønn og ledelse har samme bilde 

     -Dette er ikke bare et lovkrav, men også en mulighet til å bygge et mer rettferdig og transparent lønnssystem. Når ansatte forstår hvordan lønn fastsettes, styrker det tillit, engasjement og gjør deg mer attraktiv som arbeidsgiver, avslutter hun.  

     

    Hva kjennetegner vinnerne i 2026?

    Fellesnevneren for trendene vi har beskrevet, er at økonomi- og virksomhetsstyring blir mer helhetlig og mer krevende.  

    Vinnerne i 2026 er ikke nødvendigvis de som har flest systemer eller mest data, men de som: 

    • har kontroll på datakvalitet og eierskap til tallene 
    • bruker innsikt aktivt i styring, ikke bare i rapportering 
    • tar digital sikkerhet og NIS2 på alvor som en del av risikostyringen 
    • ser bærekraft og lønnstransparens som konkurransefortrinn, ikke bare som krav 

    For mange virksomheter kan nøkkelen være å samarbeide tettere med partnere på økonomi, IT, analyse og lønn – slik at ledelsen kan bruke mer tid på retning, prioriteringer og lønnsomhet.  

    Vi i VIEW Group pleier å si at «dine tall forteller en historie». I 2026 er spørsmålet om du bruker den historien aktivt – eller lar den avsløre at du henger etter. Virksomheter som ikke tilpasser seg og utnytter nye muligheter, risikerer å havne bakpå og tape konkurransekraft. 

    Vil du lese flere artikler som denne?

    Ta del i vår kunnskap om økonomistyring og teknologi. Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev under.