Hei Chief Fantastic Officer!

Hva betyr lovpålagt rapportering?

Virksomheter som er lovpålagt rapporteringen skal etter CSRD  rapportere i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Bærekraftsinformasjonen skal nå løftes opp til samme kvalitetsnivå som finansiell rapportering, og det stilles mer spesifikke krav til hva man skal rapportere på.  

Hvis du vil orientere deg i lovforslaget om endringer i Regnskapsloven (Regnskapsloven ((Prop. 57 L), så finner du det her.

ESRS består av tolv standarder, hvorav to standarder er generelle («cross-cutting standards») og de siste ti standardene er tematiske («topical standards»). Her er lenke til standardene (engelsk versjon).

I ESRS blir analyse av dobbel vesentlighet et krav og et fundament for rapporteringen. Her skal selskapet kartlegge hvilke datapunkter som er vesentlige å rapportere på.  

Du skal svare på: 

1. Hvordan foretaket påvirkes av omgivelsene (finansiell risiko)? 
2. Hvordan interessentene rundt foretaket påvirkes av virksomheten?  

Gjennom analysen skal virksomheten vurdere hva som er en vesentlig påvirkning, og hva som kanskje er mindre relevant.  

EUs bærekraftdirektiv stiller også krav til at bærekraftsrapporten skal revideres av ekstern revisor, og dermed ha den samme kvaliteten som selskapets finansielle rapportering. 

6 fordeler med å starte nå

(selv om du ikke er lovpålagt)

Tiden er forbi der bærekraftrapportering bare er interessant for de som må. Flere bedrifter ønsker å vise sine bærekrafttiltak for å oppnå fordeler direkte knyttet til lønnsomheten og bidra til samfunnet.

1.  For det første så handler det om leverandørleddet.

Når de store, noterte selskapene skal gjøre sin egen rapportering, er de avhengig av å ha innsikt i egne underleverandører. De bedriftene som kan tilgjengeliggjøre denne informasjonen enkelt, kan fort bli favorisert. De store selskapene ønsker å samarbeide med andre som bidrar bærekraftig i samfunnet.

2. Omdømme

For selskaper som ikke kan bidra til at leverandørleddet i sin helhet kan vise til bærekrafttiltak, kan få negativt omdømme i markedet. Dette kan igjen flytte seg til kundeforhold og rekruttering av nyansatte. Det å ta en offensiv rolle nå kan gi bedrifter en stor konkurransekraft, fremfor å være defensiv og vente på at andre skal løpe forbi.

3. Tiltrekke og beholde ansatte

Flere ansatte reflekterer over de verdiene arbeidsgiveren står for, og etterspør denne type informasjon. Det å synliggjøre bærekrafttiltak kan fort bli en viktig brikke i å tiltrekke seg riktig type kompetanse fremover– og ikke minst beholde de ansatte man allerede har.

4. Anbudsprosesser. Og spesielt offentlige anskaffelser.

I større grad enn før ber stat, fylke og kommune om dokumentasjon på virksomhetenes bærekraft, og at dette blir vektlagt sammen med pris og kvalitet på varen eller tjenesten. Klima og miljø skal vektes minst 30 % i offentlige anskaffelser. Det er faktisk over 600 milliarder kr i året ute på anbud, så det kan fort bli dyrt å falle utenfor her og ikke kunne svare mht. bærekraft.

Dette vil nok også etter hvert sannsynligvis smitte over på private anskaffelser når de skal ut å velge leverandør.

5. Banker og finansiering

Bankene er selv underlagt lovverket om rapportering, og må klassifisere sine kunders forretning basert på hvor bærekraftige de er (Green Asset Ratio). De ønsker selvsagt at deres kunder i størst mulig grad bidrar til at denne indikatoren blir så god som mulig i konkurransen med andre banker.

Derfor kan noen bedrifter risikere at bankene ikke vil gi de lån, hvis de ikke kan gjøre rede for sine bærekraftstiltak. Eller for eksempel måtte ta til takke med en høyere rente på lånet.

6. Kapital fra investorer

Det å vise til klimaregnskap kan tiltrekke seg kapital fra investorer og markedet generelt. Mange investorer og fond har på sin agenda å investere i “grønne bedrifter” og krever dokumentasjon på dette.

I tillegg kan det være attraktivt for investorer å bidra finansielt til bedrifter som har en strategi som bidrar til samfunnet.