Hei Chief Fantastic Officer!
Dette er CFO Drip: Bærekraftsrapportering
Hvem er lovpålagt bærekraftsrapportering?
Direktivet for Bærekraftsrapporterirng (CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive) blir innført i Norge fra og med regnskapsåret 2024 – med rapportering i 2025 – for de største foretakene og konsernene (det forventes at Stortinget vedtar lovforslaget før sommeren).
Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om bærekraft som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, heter det i Regnskapsloven.
Rapporteringsplikten innføres trinnvis de første tre årene, se tabell under.
Regnskapsåret 2024
Børsnoterte foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:
- Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
- Salgsinntekter > 580 MNOK eller
- Balansesum > 290 MNOK
Regnskapsåret 2025
Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår:
- Salgsinntekter > 580 MNOK
- Balansesum > 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250
Regnskapsåret 2026
Små og mellomstore børsnoterte* foretak (SME), og store foretak definert som “små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner” og visse forsikringsforetak. Børsnoterte SME* er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:
- Salgsinntekter: 10 – 580 MNOK
- Balansesum: 5 – 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt): 10 – 250
*Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftinformasjonen ikke er gitt.
Hva betyr lovpålagt rapportering?
Virksomheter som er lovpålagt rapporteringen skal etter CSRD rapportere i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Bærekraftsinformasjonen skal nå løftes opp til samme kvalitetsnivå som finansiell rapportering, og det stilles mer spesifikke krav til hva man skal rapportere på.
Hvis du vil orientere deg i lovforslaget om endringer i Regnskapsloven (Regnskapsloven ((Prop. 57 L), så finner du det her.
ESRS består av tolv standarder, hvorav to standarder er generelle («cross-cutting standards») og de siste ti standardene er tematiske («topical standards»). Her er lenke til standardene (engelsk versjon).
I ESRS blir analyse av dobbel vesentlighet et krav og et fundament for rapporteringen. Her skal selskapet kartlegge hvilke datapunkter som er vesentlige å rapportere på.
Du skal svare på:
- Hvordan foretaket påvirkes av omgivelsene (finansiell risiko)?
- Hvordan interessentene rundt foretaket påvirkes av virksomheten?
Gjennom analysen skal virksomheten vurdere hva som er en vesentlig påvirkning, og hva som kanskje er mindre relevant.
EUs bærekraftdirektiv stiller også krav til at bærekraftsrapporten skal revideres av ekstern revisor, og dermed ha den samme kvaliteten som selskapets finansielle rapportering.
Er din virksomhet forberedt på nye ESG-krav og forventninger fra dine interessenter?
Det er ikke bare de som må rapportere som bør være godt i gang med å tenke på bærekraftrapportering.
Fordi direktivet fremover nå stiller krav til flere virksomheter, må andre bedrifter (leverandørene) regne med at de større selskapene vil be om informasjon de trenger for selv å kunne rapportere. De er avhengige av denne informasjonen for å gjøre sin egen rapportering, og vil derfor stille krav til sine leverandører.
Er du en del av en slik leverandørkjede? Da bør du komme i gang nå!
Vi opplever at det mest effektive er at selve rapporteringen ligger hos økonomifunksjonen ved CFO/Økonomiansvarlig. Erfaring md rapportering på andre områder er en stor fordel, i tillegg til at økonomiavdelingen har tilgang til mye data og har god oversikt over systemer og datakilder.
Men, det er svært viktig at bærekraft forankres i ledelsen og styret, med en forståelse for hvorfor og hvordan dette er viktig for selskapet.
Selskapene som kontakter oss opplever ofte mangel på både tid og kunnskap til dette arbeidet, og derfor trenger noen enten som sparringspartner i prosessen eller for å få laget sin første rapport.
Hvordan komme i gang?
Som lovpålagt må du følge ESRS– standardene. Men som ikke- lovpålagt er det ikke noen fasit på hvordan du skal gjøre dette. Din rapportering vil blant annet avhenge av hvilken bransje du opererer i, hva slags klimatiltak du kan vise til og hvilken relevant informasjon du har tilgjengelig.
Selv om det ikke er en «quick fix», er likevel ikke terskelen så høy som det kan se ut som.
Det første en bør gjøre er å få forankret i ledelse og styret at foretaket skal ha et aktivt forhold til bærekraft, utpeke en bærekraftansvarlig, og igangsette et prosjekt med mål om å utarbeide foretakets første bærekraftrapport.
Start med å finne ut av bedritens nåsituasjon, for så å se hvor en skal legge ambisjonsnivået. Skal bedriften ta offensive tiltak eller begynne smått? Hva er relevant informasjon for din bransje, hva slags informasjon har dere allerede tilgjengelig, og hvilken informasjon må dere fremskaffe?
Se på informasjon om:
- egne leverandører og samarbeidspartnere
- utslipp / karbonavtrykk
- materialinnkjøp
- avfall og energiforbruk
- sosiale forhold som kjønnsfordeling, ledersammensetning osv.
- lønn og sykefravær/turnover
- er bedriften miljøsertifisert
- FNs bærekraft mål – hvilke er mest relevante for vår virksomhet
Vi tror at det viktigste her er å faktisk komme i gang, og finne noen av tingene egen bedrift gjør for miljøet allerede, og deretter sette seg noen mål for hva som skal bli bedre.
Det er ikke alle som trenger å følge en rapporteringsstandard med en gang, men heller gjøre sin første rapportering etter beste evne og ut ifra hvilken informasjons de har tilgjengelig.
6 fordeler med å starte nå
(selv om du ikke er lovpålagt)
Tiden er forbi der bærekraftrapportering bare er interessant for de som må. Flere bedrifter ønsker å vise sine bærekrafttiltak for å oppnå fordeler direkte knyttet til lønnsomheten og bidra til samfunnet.
1. For det første så handler det om leverandørleddet.
Når de store, noterte selskapene skal gjøre sin egen rapportering, er de avhengig av å ha innsikt i egne underleverandører. De bedriftene som kan tilgjengeliggjøre denne informasjonen enkelt, kan fort bli favorisert. De store selskapene ønsker å samarbeide med andre som bidrar bærekraftig i samfunnet.
2. Omdømme
For selskaper som ikke kan bidra til at leverandørleddet i sin helhet kan vise til bærekrafttiltak, kan få negativt omdømme i markedet. Dette kan igjen flytte seg til kundeforhold og rekruttering av nyansatte. Det å ta en offensiv rolle nå kan gi bedrifter en stor konkurransekraft, fremfor å være defensiv og vente på at andre skal løpe forbi.
3. Tiltrekke og beholde ansatte
Flere ansatte reflekterer over de verdiene arbeidsgiveren står for, og etterspør denne type informasjon. Det å synliggjøre bærekrafttiltak kan fort bli en viktig brikke i å tiltrekke seg riktig type kompetanse fremover– og ikke minst beholde de ansatte man allerede har.
4. Anbudsprosesser. Og spesielt offentlige anskaffelser.
I større grad enn før ber stat, fylke og kommune om dokumentasjon på virksomhetenes bærekraft, og at dette blir vektlagt sammen med pris og kvalitet på varen eller tjenesten. Klima og miljø skal vektes minst 30 % i offentlige anskaffelser. Det er faktisk over 600 milliarder kr i året ute på anbud, så det kan fort bli dyrt å falle utenfor her og ikke kunne svare mht. bærekraft.
Dette vil nok også etter hvert sannsynligvis smitte over på private anskaffelser når de skal ut å velge leverandør.
5. Banker og finansiering
Bankene er selv underlagt lovverket om rapportering, og må klassifisere sine kunders forretning basert på hvor bærekraftige de er (Green Asset Ratio). De ønsker selvsagt at deres kunder i størst mulig grad bidrar til at denne indikatoren blir så god som mulig i konkurransen med andre banker.
Derfor kan noen bedrifter risikere at bankene ikke vil gi de lån, hvis de ikke kan gjøre rede for sine bærekraftstiltak. Eller for eksempel måtte ta til takke med en høyere rente på lånet.
6. Kapital fra investorer
Det å vise til klimaregnskap kan tiltrekke seg kapital fra investorer og markedet generelt. Mange investorer og fond har på sin agenda å investere i “grønne bedrifter” og krever dokumentasjon på dette.
I tillegg kan det være attraktivt for investorer å bidra finansielt til bedrifter som har en strategi som bidrar til samfunnet.
Hvilke verktøy finnes?
Det finnes maler, systemer og teknologi som støtter innhenting av informasjon og utformingen av bærekraftrapporten.
Malverk SMB – bedrifter:
The Nordic Sustainability Reporting Standard – NSRS
Regnskap Norge er en av aktørene bak denne nordiske standarden for bærekraftrapportering, tilpasset SMB-markedet.
Bedriftsstrukturen i Norge er som i Europa for øvrig, og består av flest små og mellomstore bedrifter. Disse selskapene utgjør ca. 60 % av utslippene i Europa, derfor er det avgjørende at dette segmentet også kan jobbe effektivt med bærekraft.
NSRS bygger på den internasjonale standarden GRI, Globale Reporting Initative, men er betydelig forenklet for å være relevant for SMB-segmentet.
For å gjøre rapporteringen enkel, er det laget et regneark med en tilhørende guide for de informasjonselementene som kan danne rapporteringen. Sluttresultatet kan tas ut i et PDF- format, og brukes som en samlet rapportering for bedriften.
EUs frivillige standard for SMB-bedrifter:
Voluntary sustainability reporting standard for non-listed SMEs (VSME)
I tillegg til ESRS for rapporteringspliktige har EU utviklet en frivillig rapporteringsstandard for små og mellomstore foretak som ikke er børsnoterte.
Her er det forenklende rapporteringskrav, og denne kan være et alternativ til NSRS.
Datainnsamlingen
Selv om det er kommet flere malverk og standarder, så kan selve datainnsamlingen og struktureringen være utfordrende for mange bedrifter. Mye av informasjonen du trenger for å rapportere ligger i ulike kjernesystemer i din bedrift.
Finansielle tall ligger i ERP- systemet og statistikk på sosiale forhold som kjønnsfordeling, turn-over-rate, sykefravær og lønn kan ligge i HR – systemer. Dokumentasjon om ledelsen og styre kan finnes i CRM eller på intranett.
Det krever derfor litt investering i tid for å hente relevante data. Bruk av teknologi kan hjelpe deg i denne prosessen.
Som følge av de nye og omfattende rapporteringskravene på bærekrafstinformasjon, vil behovet for teknologi–støtte for å håndtere databehovene øke for de fleste virksomheter.
Hjelpemidler
- Du kan bruke formater som allerede eksisterer i ERP-systemet som f.eks. SAF- T filen
- AI – teknolog i på toppen av ERP- systemet kan hente ut en del informasjon ved å lese fakturaene
- BI – system kan hjelpe deg med å aggregere opp og samle data fra de ulike kjernesystemer i bedriften din, som ERP, CRM og HR – systemer
- Det finnes spesialiserte aktører vi kjenner til på markedet som har utviklet spesialisert programvare med fokus på klimaregnskap
Vi ser at ERP-leverandørene jobber med å tilgjengeliggjøre informasjon enklere fra systemet. Når så mange aktører er opptatt av det samme, vil det komme gode løsninger fortløpende for enda bedre datauthenting og rapportering.
Tilskudd til bedrifter som rapporterer på klimatiltak
Intensjonen med bærekraftrapportering er blant annet å få ned klimautslipp i verden. Bedrifter kan få støtte for å implementere klima- og energitiltak i sine virksomheter fra offentlige ordninger i Norge.
Noen av ordningene er:
- Enova støtter bedrifter som elektrifiserer maskinparken, installer fjernvarme og investerer i solcellepaneler.
- Forskning og utvikling: SkatteFunn-midler til å fremstille en ny produksjonsprosess eller er nytt og mer miljøvennlig produkt.
- EU-midler: Research and innovation for the European Green Deal er et prosjekt med 1 milliard euro i budsjettramme. Her kan bedrifter som utvikler innovative løsninger for å redusere klimautslipp søke om tilskudd.
Regnskapsførerens rolle
Det er ikke uten grunn at det er regnskapsførernes bransjeorganisasjoner som står bak den nordiske standarden for SMB – markedet. Regnskapsførerne er veldig gode på å samle data, bearbeide informasjon, strukturere, kvalitetssikre og rapportere. Samme metode benyttes for bærekraftrapportering. Forskjellen er kun at det opereres med andre tall enn regnskapstallene.
Selskapene som kontakter oss opplever ofte mangel på både tid og kunnskap til dette arbeidet, og derfor trenger noen enten som sparringspartner i prosessen eller for å få laget sin første rapport.
Økonomiavdelingen eller regnskapsføreren har for eksempel god oversikt over transaksjonstyper, leverandøravtaler og generelt god innsikt i virksomheten som helhet, og vil være en meget god ressurs i arbeidet med å lage den første rapporten.
Gikk du glipp av de andre nyhetsbrevene i CFO Drip?
Vår Bærekraftsekspert:
Tom Nøttveit
Leder for Advisory
Tom har lang fartstid som leder på økonomiområdet, og har erfaring som spenner fra børsnoterte foretak til oppstartsselskap.
Han bistår kunder innen et bredt spekter av tjenester med særlig fokus på bærekraftsrapportering.
Er du nysgjerrig og har du spørsmål om Bærekraftsrapportering?
Ta kontakt med Tom direkte eller fyll ut skjema under på siden, så tar vi snart kontakt med deg!
Vil du ta en prat om bærekraftsrapportering?
Ta direkte kontakt med Tom ovenfor eller fyll ut skjemaet under, så tar vi kontakt!