4 nøkkeltall fra årsregnskapet du bør følge
Innholdsfortegnelse
Årsregnskapet til din bedrift forteller mye om selskapets situasjon og utvikling det siste året. Det er nyttig å kunne forstå hva tallene forteller, og ved å lese årsregnskapet kan du få gode innspill til hva som fungerer og hvor du bør sette inn ressurser for et bedre resultat. Det er spesielt 4 nøkkeltall som er nyttig å følge.
1. Lønnsomheten
De fleste selskaper har et mål om å bli lønnsomme på sikt. Det er flere grunner til at dette kan ta tid, som for eksempel hvor moden bedriften er eller hvilke investeringer som må gjøres for å realisere planer og ambisjoner. Det er uansett nyttig å følge hvordan lønnsomheten utvikler seg over tid, slik at du kan justere kursen deretter.
I årsegnskapet kan du se lønnsomheten på to måter:
- For å finne lønnsomheten ut fra årsregnskapet kan du beregne nettoresultatet, som er inntektene minus kostnadene. Nettoresultatet viser enkelt og greit hvor mye bedriften har tjent i løpet av året.
- Du kan også beregne lønnsomheten som forholdet mellom nettoresultat og omsetning (nettoresultat margin) eller nettoresultat og egenkapital (return on equity). Disse nøkkeltalllene gir også en indikasjon på hvor lønnsom bedriften er i forhold til omsetningen eller egenkapitalen.
Dersom bedriften skal overleve på lengre sikt må bedriften tjene penger. En jevn og stabil vekst på et par prosent er bevegelse i riktig retning og en god indikator på sunn vekst.
Kostnader knyttet til lån og avskrivninger på eiendeler er også faktorer som kan påvirke lønnsomheten, som kostnader for lån og avskrivninger på eiendeler. Dette kan gi en mer fullstendig forståelse av bedriftens lønnsomhet. Det koster å tjene penger, men et viktig poeng for sunn drift og god kostandskontroll er at kostnadene prosentvis øker mindre enn inntektene.
2. Dekningsbidrag og varekost
Bedriftens dekningsbidrag sier noe om lønnsomheten på en vare eller tjeneste. Hva sitter du igjen med etter at variable kostnader er trukket fra bedriftens salgsinntekter?
Analyser av dekningsbidrag kan også brukes til å estimere hvor mye et selskap må selge av bestemte produkter for å ha nok inntekter til å dekke faste kostnader eller for å oppnå fortjeneste av en viss sum.
Slik regner du ut dekningsbidraget:
Salgsinntekter – variable kostnader
Dekningsbidraget ditt skal kunne dekke faste utgifter som lønn, husleie, strøm og lignende som ikke endres betydelig på kort sikt.
Dekningsbidraget sier noe om hvor stor del av salgsinntektene som er igjen til å dekke de faste kostnadene og en eventuell fortjeneste. Hvis dekningsbidraget er større enn de faste kostnadene, så går selskapet med overskudd.
3. Likviditetsgrad
Bedriftens likviditetsgrad sier noe om selskapets evne til å betale kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er vanligvis renter og avdrag som forfaller til betaling innen ett år, og er forpliktelser som må kunne betales fortløpende.
Dette tallet er viktig for å sikre at bedriften kan opprettholde drift i vanskelige perioder, og kan beregnes ved å dele selskapets likvider (dvs. kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige omløpsmidler) med selskapets kortsiktige gjeld (dvs. gjeld som skal betales innen ett år).
Slik regner du ut likviditetsgraden: Likviditetsgrad = Likvider / Kortsiktig gjeld
Likvider og kortsiktig gjeld finnes i balanseregnskapet i bedriftens årsregnskap. Hvis likviditetsgraden er høy, betyr det at selskapet har god evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser.
En likviditetsgrad på 1 eller høyere betyr at selskapet har tilstrekkelige likvider til å dekke sin kortsiktige gjeld. Hvis likviditetsgraden er lavere enn 1, betyr det at selskapet ikke har tilstrekkelig likvider til å dekke sin kortsiktige gjeld og kan derfor ha problemer med å oppfylle sine forpliktelser. Med andre ord en rød varsel-lampe.
Anbefalt: 8 nøkkeltall du bør følge for god økonomistyring
4. Gjeldsgrad
Gjeldsgrad er viktig å ha kontroll på fordi den har direkte innvirkning på økonomisk stabilitet og risikohåndtering for et selskap. En riktig balanse mellom gjeld og egenkapital er avgjørende for å opprettholde en sunn økonomisk posisjon og kunne håndtere utfordringer som kan oppstå. Gjeldsgraden til selskapet beskriver forholdet mellom gjelden og egenkapitalen.
Slik regner du ut gjeldsgraden: Gjeld/ Egenkapital
Et eksempel: Selskapet har en total gjeld på 500 000 kroner og en total egenkapital på 1 000 000 kroner. Gjeldsgraden vil da være 500 000 / 1 000 000 = 0,5 eller 50%.
Dersom selskapet har en gjeldsgrad på 1, betyr det at de har like mye gjeld som egenkapital.
Desto lavere tallet eller gjeldsgraden er, jo mer solid er selskapet. Et selskap har imidlertid ofte mer gjeld enn egenkapital, men en tommelfingerregel kan være at en gjeldsgrad på 2 eller lavere anses som et bra sted å være.
Vil du lese flere artikler som denne?
Ta del i vår kunnskap om økonomistyring og teknologi. Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev under.